For ca 10 andakter siden, startet vi en serie andakter hvor temaet vårt var basert på Paulus spørsmål ”Hvem er du Herre?”. Vi har sett at Den Kristne Menighet bygger på det faktum at Jesus fra Nasaret er Guds Salvede Konge – Israels Messias. GTs profetier oppfylles altså i Ham og ingen andre enn Ham. Hele GT er et skyggebilde påvirkeligheten som er Kristus (Hebr.10:1, Koloss.2:16-17).
Den Kristne Menighet ser altså Jesus når de leser Loven, Profetene og Skriftene (Luk.24:27, 44-45, Joh.5:38-40, 1.Pet.1:10, Joh.5:46). Likevel er det visse som hevder at dette er feil teologi. De vil at man skal lese ”den fysiske staten Israel” der vi vil lese skyggebildets virkelighet, nemlig Jesus. Vi har derfor laget 30 spørsmål vi alle kan tenke litt over.
1. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”eiendomsfolk” har Gud? (2.Mos.19:6 kontra 1.Pet.2:9)
2. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvem er Israels Konge i dag, siden det ikke skal mangle en konge på Israels trone? (2.Krøn.7:18, Esek.37:25 kontra Joh.18:36/Lukas 1:32)
3. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel vise Guds herlighet og bringe hedninger til Gud?(Jesaja 49:3-6 kontra Apg.13:37, Apg.26:22-23)
4. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”koner” har Gud? (Hosea 2:19-20 kontra 2.Kor.11:2, Åpenbaringen 19:7)
5. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange enbårne sønner har Gud? (2.Mos.4:22 kontra Joh.3:16)
6. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når og hvordan skal Israel bære våre synder og sykdommer? (Jesaja 53 kontra 1.Pet.2:24)
7. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, på hvilken måte er Israel ”Herrens lidenede tjener” (Jesjaja 44:1, 42, 53 ,54 kontra Matt.16:21, Lukas 24:46, Apg.3:18)
8. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel arve jorden? (1.Mos. 12:7 kontra Gal.3:16, 3:29 og Rom.4:13)
9. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager kalles GT et ”skyggebilde av den egentlige virkelighet som er Jesus” da? (Hebr.10:1, Heb.8:5, Heb.9:9, Koloss.2:17, Jesaja 8:18)
10. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Davids falne hytte reises opp igjen? (Amos 9:8-12 kontra Apg.15:13-17 )
11. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken ”menighet” er Paulus med i da? Israel eller Guds Menighet? (Filipp.3:2-9, 1.Kor.10:32)
12. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor trenger Gud et fysisk tempel han skal bo i for evig (Esek.37:24-28 kontra Åpenbaringen 21:3)
13. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at hedningene som tror på Jødenes Messias er innpodet i Israel og sanne jøder? (Rom.2:28-29, Gal.3:29, Ef.2)
14. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor skal Gud ha 2 evige byer som kalles Jerusalem? (1.Krøn.23:25 kontra Åp.21:1-4)
15. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager var ikke Abraham og hans folk fornøyde med det land Gud gav dem, men isteden ventet på et himmelsk land? (Hebr.11:9-16)
16. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange frelsesplaner har Gud da? (Ef.1:3-12, Ef.3:10-11)
17. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor appliserer Matteus et sitat om staten Israel fra Hosea 11:1 på Jesus da? (Matt.2:15)
18. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken tid skal Israel dø og oppstå etter 3 dager? (Hosea 6:2 kontra 1.Kor.15.3-4)
19. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilke tekster preket Apollos og de andre kristne over da når de ut i fra Skriftene overbeviste jødene om at Jesus er Messias? (Apg 18:28, Lukas 24:44)
20. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel bli til en velsignelse for alle folkeslag på jorden? (1.Mosebok 22:17-18, 26:4 kontra Gal. 3:16)
21. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sies det i Apg 3:21 at ”ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av”? For om Jesus skal bli ”huset i Himmelen” inntil alt som er skrevet om den fysiske staten Israel er blitt gjenopprettet kommer jo Jesus ikke tilbake til jorden før ETTER 1000 års Riket, siden 1000 års Riket i følge ”Israel-læren” er et millennium hvor Israelsprofetiene skal bli oppfylte. Bibelen sier jo motsatt, nemlig at Jesus kommer tilbake til Jorden FØR 1000 års Riket.
22. Om GT profetier om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor tar hebreerbrevets forfatter GT profetier om Israel og bruker de på Jesus da (Jeremia 31:31-33 kontra Hebr.8:6-13)
23. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Johannes 19:36-37 at profetien om at Jødene skulle se opp til Ham de hadde gjennomstunget i Sakarja 12:10 ALLEREDE ER OPPFYLT på korset?
24. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Jesaja 66: 8 at en nasjons skal komme til verden på en dag ved at Sion skal "føde sine sønner"? Som vi alle vet "Fødte Sion sine Sønner" på en dag, nemlig Pinsedagen år 33, hvor over 3000 ble født på nytt av Guds Ånd (Apg.2:41)og dannet "Guds Israel" (Rom.9:6-8)
25. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at alle profetiene har blitt oppfylt eller skal oppfylles I HAM da? 1.Kor.1:20
26. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syndene forsegles” (Danilel 9:24)
27. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”misgjerning dekkes over” (Daniel 9:24)
28. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”en evig rettferdighet” føres frem? (Daniel 9:24)
29. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syn og profet besegles”?
30. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”et Aller helligste bli salvet”? (Daniel 9:24)
Disiplene
lørdag 7. november 2009
torsdag 5. november 2009
5. November ”Har Gud forkastet sitt folk?”
Før Korset var verden delt inn i 2 kategorier. Rikets barn og den Ondes barn (Matt.13:38). Jødene, Guds folk, kontra hedningene – de uomskårne.
Egentlig gjelder denne inndelingen enda, men for ikke å blande det kjødelige Israel med Guds Israel, deler Paulus verden inn i 3. La oss se i 1Kor 10:32: ”Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet”. Her sier altså Paulus at jødene ikke tilhører Guds menighet. Men hvem er det da som er Guds menighet og hva blir de kalt?
Riket ble tatt fra jødene slik at staten Israel ikke lenger kan kalle seg Guds utvalgte folk (Matt.21:43). Men hvem skulle nå kalles Guds folk? Hvem skulle kalles de sanne Israelitter? Paulus svarer på dette. Rom 2:28-29 forklarer at ”For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud”. Den som har blitt omskåret i hjertet (altså født på nytt) har blitt en sann jøde. Dette samstemmer med Profetenes syn på den nye pakt hvor Guds Ånd nå skulle bo i hjertet på den sanne troende (Esekiel 36:26-27) og at de sanne Israelittene både skulle få ånden og en evig godkjennelse i gave fra Gud (Jeremia 31:31-37).
Nå er det altså de som tar i mot Jesus som blir kalt Abrahms ætt (Gal.3:29). Det er de som blir kalt eiendomsfolket (Tit.2:14). De blir kalt en utvalgt ætt (1.Pet.2:9), et hellig folk (2:9), Guds husfolk (Ef.2:19), Guds Israel (Gal.6:16), Et kongelig presteskap (1.Pet.2:9. Altså istedenfor jødene i 2.Mos.19:6), og Guds folk (1.Pet.2:10).
Har Gud forkastet sitt folk? Nei, men han har utvidet det. Og de som ikke tror på Messias er ikke innpodet i Guds tre. De er brekt av (Rom.11:19-21).
Staten Israel er altså ikke lenger den institusjon Gud jobber igjennom. Profetiene om Israel er nå oppfylte i typologien, Kristus. Gud jobber nå gjennom Kristi Kropp. Menigheten var for øvrig utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt og er ikke en parentes, men Guds visdom og hovedplan (Ef.1:4 og Ef.3:10). ”Men, da har jo Gud forkastet Israel likevel”, kan man kanskje tro.
Nei, det man derfor er helt nødt til å forstå, er at det er forskjell på Israel og Israel. Rom 9:6 sier det så klart: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”. Det virkelige Israel er de som har Abrahams tro – ikke de som er Abrahams etterkommere. Rom 9:7-8 sier jo: ”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”.
Gud har altså ikke forkastet de som tror på Messias, være seg jøde eller greker, men alle de som ikke tror på Guds sønns navn har selv valgt å bli forkastet.
Jødene, som folk, kan igjen bli podet inn, dog ikke automatisk som dispensasjonalistene mener, men om de forlater sin vanntro, vender om og blir Messias troende. Rom 11:23 sier det så klart: ”Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen”. Jødene skal altså ikke bli innpodet uansett hva de gjør. Gud har bestemt seg for at verdens frelse ligger i troen på Kristus – ingen ting annet. Noen har ymtet frem på at Jødene blir frelst uansett, men det er altså ikke en tanke basert på skriftene. Skulle ikke Johannes 3:16 og Joh.14:6 også gjelde for jødene?
Disiplene
Egentlig gjelder denne inndelingen enda, men for ikke å blande det kjødelige Israel med Guds Israel, deler Paulus verden inn i 3. La oss se i 1Kor 10:32: ”Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet”. Her sier altså Paulus at jødene ikke tilhører Guds menighet. Men hvem er det da som er Guds menighet og hva blir de kalt?
Riket ble tatt fra jødene slik at staten Israel ikke lenger kan kalle seg Guds utvalgte folk (Matt.21:43). Men hvem skulle nå kalles Guds folk? Hvem skulle kalles de sanne Israelitter? Paulus svarer på dette. Rom 2:28-29 forklarer at ”For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud”. Den som har blitt omskåret i hjertet (altså født på nytt) har blitt en sann jøde. Dette samstemmer med Profetenes syn på den nye pakt hvor Guds Ånd nå skulle bo i hjertet på den sanne troende (Esekiel 36:26-27) og at de sanne Israelittene både skulle få ånden og en evig godkjennelse i gave fra Gud (Jeremia 31:31-37).
Nå er det altså de som tar i mot Jesus som blir kalt Abrahms ætt (Gal.3:29). Det er de som blir kalt eiendomsfolket (Tit.2:14). De blir kalt en utvalgt ætt (1.Pet.2:9), et hellig folk (2:9), Guds husfolk (Ef.2:19), Guds Israel (Gal.6:16), Et kongelig presteskap (1.Pet.2:9. Altså istedenfor jødene i 2.Mos.19:6), og Guds folk (1.Pet.2:10).
Har Gud forkastet sitt folk? Nei, men han har utvidet det. Og de som ikke tror på Messias er ikke innpodet i Guds tre. De er brekt av (Rom.11:19-21).
Staten Israel er altså ikke lenger den institusjon Gud jobber igjennom. Profetiene om Israel er nå oppfylte i typologien, Kristus. Gud jobber nå gjennom Kristi Kropp. Menigheten var for øvrig utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt og er ikke en parentes, men Guds visdom og hovedplan (Ef.1:4 og Ef.3:10). ”Men, da har jo Gud forkastet Israel likevel”, kan man kanskje tro.
Nei, det man derfor er helt nødt til å forstå, er at det er forskjell på Israel og Israel. Rom 9:6 sier det så klart: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”. Det virkelige Israel er de som har Abrahams tro – ikke de som er Abrahams etterkommere. Rom 9:7-8 sier jo: ”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”.
Gud har altså ikke forkastet de som tror på Messias, være seg jøde eller greker, men alle de som ikke tror på Guds sønns navn har selv valgt å bli forkastet.
Jødene, som folk, kan igjen bli podet inn, dog ikke automatisk som dispensasjonalistene mener, men om de forlater sin vanntro, vender om og blir Messias troende. Rom 11:23 sier det så klart: ”Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen”. Jødene skal altså ikke bli innpodet uansett hva de gjør. Gud har bestemt seg for at verdens frelse ligger i troen på Kristus – ingen ting annet. Noen har ymtet frem på at Jødene blir frelst uansett, men det er altså ikke en tanke basert på skriftene. Skulle ikke Johannes 3:16 og Joh.14:6 også gjelde for jødene?
Disiplene
tirsdag 3. november 2009
3. November ”Et ultraradikalt skifte”
Når Jødene ikke ville ta i mot sin egen konge, snublet de mot snublesteinen. Rom 9:30-33 forklarer nettopp dette ved å si ”Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro. Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen, som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Jødene hadde altså en sjanse til å ta i mot Messias i løpet av den 70.årsuken. Disiplene forkynte derfor bare for jøder (Apg.11:19) under denne tidsperiode. Det var først når Gud gav Peter et syn i år 37 om at de urene dyrene var blitt rene (altså i den tid den 70 årsuken for jødene var avsluttet), de kristne gikk til hedningene og forkynte budskapet om forlikelsen (2.Kor.5:19-21 og Apg 28:25-29).
Det er altså de som anerkjenner Jesus som Messias som nå er ”ekklesia” – De utkalte av verden, Rikets medborgere – ikke staten Israel. Det var jo nettopp dette Jesus selv hadde profetert i Matt 8:11-12 hvor han sa: ”Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner”.
Det er her det ultraradikale skiftet ligger!!!
Typologien har altså blitt oppfylt. Ætten som løftet gjaldt har kommet! Abrahams pakten var ubetinget. Abrahams ætt var jo Kristus (Gal.3:16). Det å forbli medlem av Riket var derimot forbunnet med en betingelse. 2M 19:5 sa jo ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk”. Ettersom jødene ikke tok i mot Rikets Konge, ble dette ansett som et alvorlig paktsbrudd og tilbudet om å få bli Guds utvalgte folk, ble nå gitt til hedningene. De som tar i mot Jesus, Rikets Konge, de blir nå Rikets barn – Guds utvalgte folk. Joh 1:11-12 sier: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” og Joh 3:5 som sier ”Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike”.
Forstår du nå hvorfor det er så viktig å forstå at Jesus er Messias? Ser du hvorfor den kristne menighet er bygd på dette faktum? Jesus er derfor nøkkelen for både jøder og hedninger. Kristus er sentrum for Guds plan. Alt står og faller med hvilken stilling vi tar til ham. De som tar i mot Messias blir nå kalt ”Guds eiendomsfolk”. De får ta del i Israels løfter (Ef. 2:12-13). Se hva 1Pet 2:6-10 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn”. Ef 2:19 stadfester dette ved å si ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk”. (Se også Titus 2:14, Lukas 12:32).
Gud har byttet Eiendomsfolk - For et ultraradikalt skifte!!!
Disiplene
Det er altså de som anerkjenner Jesus som Messias som nå er ”ekklesia” – De utkalte av verden, Rikets medborgere – ikke staten Israel. Det var jo nettopp dette Jesus selv hadde profetert i Matt 8:11-12 hvor han sa: ”Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner”.
Det er her det ultraradikale skiftet ligger!!!
Typologien har altså blitt oppfylt. Ætten som løftet gjaldt har kommet! Abrahams pakten var ubetinget. Abrahams ætt var jo Kristus (Gal.3:16). Det å forbli medlem av Riket var derimot forbunnet med en betingelse. 2M 19:5 sa jo ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk”. Ettersom jødene ikke tok i mot Rikets Konge, ble dette ansett som et alvorlig paktsbrudd og tilbudet om å få bli Guds utvalgte folk, ble nå gitt til hedningene. De som tar i mot Jesus, Rikets Konge, de blir nå Rikets barn – Guds utvalgte folk. Joh 1:11-12 sier: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” og Joh 3:5 som sier ”Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike”.
Forstår du nå hvorfor det er så viktig å forstå at Jesus er Messias? Ser du hvorfor den kristne menighet er bygd på dette faktum? Jesus er derfor nøkkelen for både jøder og hedninger. Kristus er sentrum for Guds plan. Alt står og faller med hvilken stilling vi tar til ham. De som tar i mot Messias blir nå kalt ”Guds eiendomsfolk”. De får ta del i Israels løfter (Ef. 2:12-13). Se hva 1Pet 2:6-10 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn”. Ef 2:19 stadfester dette ved å si ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk”. (Se også Titus 2:14, Lukas 12:32).
Gud har byttet Eiendomsfolk - For et ultraradikalt skifte!!!
Disiplene
søndag 1. november 2009
1. Noveember ”Jødene tok ikke i mot sin egen Konge”
Nå nærmet tiden seg hvor Messias skulle tre frem (altså 69 årsuker fra kong Artaxerxes 20 regjeringsår , Daniel 9:24-27). I følge utregningen vil vi, som vi tidligere har sett, med år på 360 dager (jødiske år) komme frem til at Messias skulle tre frem år 30 e.kr. Gud sendte derfor sin sønn til fastsatt tid. Gal 4:4 sier jo:” Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn”. Lukas 3:23 stadfester dette når han sier at ”Jesus var omkrig 30 år når han begynte sin gjerning”.
I henhold til profeten Daniel skulle Messias inngå en pakt med Jødene for en årsuke (7 år). Når Messias begynte sin tjeneste gikk Jesus derfor kun til de fortapte får av Israels hus (Matt.15:24). Han forklarte at ”Nå er Nådens År kommet (altså den siste 7 års perioden)” (Lukas 4:18). Dette forklarer hvorfor disiplene skulle forkynne ene og alene for jødene (Matt.10:5). Alt i henhold til det profetiske ord. ”Jøde først, så greker”. Jødene skulle altså få en perioden på 7 år (den siste uken i Daniel 9) til å ta imot sin egen Konge. Midt i den siste av de 70 årsukene (7 år delt på 2 = 3,5 år) skulle han få matoffer og slaktoffer til å opphøre. På korset den 14 Nisan år 33 (midt i den 70.årsuken) avskaffet jo Jesus loven og ble lovens ende. Ef 2:15 sier jo:” da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Kol 2:14 sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset” og Rom 10:4 stadfester dette ved å si at ”For Kristus er lovens ende”. Jesus Kristus var den som forseglet alle syner og profetier til jødene. Han var jo alle løfters og profetiers egentlige mål. Derfor sier Paulus at ”alle Guds løfter har fått sitt ”Ja” og ”amen” i Ham.
De 70 årsukene Gud hadde gitt jødene (Dan.9:24-27) var nå nær ved å komme til sin ende (Markus 1:15). Rikets barn, Guds utvalgte eiendomsfolk, jødene, skulle få sin etterlengtede Messias. Men forsto de hvem han var? Tok de som gruppe betraktet i mot Ham?
Joh 1:11 gir oss svaret. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham”. Rikets barn tok altså ikke i mot sin egen Konge. Jødene sto altså i fare for å ikke ta imot Guds siste og viktigste paktsinngåelse. Jesus gav da dette meget radikale og avgjørende budskap til jødene i Matt 21:43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter”. Jesus gjentar advarselen i en sår klagesang hvor han sier: ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!” (Matteus 23:37-39).
Paulus og Barnabas så dette lyset om Israel og sa i Apg 13:46: ”(de) talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene”. Rom 10:19-21 forklarer situasjonen slik: ”Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme. Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk”.
Men hva skjedde når jødene, som gruppe betraktet, ikke tok i mot sin egen Konge? Det skal vi snakke mer om nestegang.
Disiplene.
I henhold til profeten Daniel skulle Messias inngå en pakt med Jødene for en årsuke (7 år). Når Messias begynte sin tjeneste gikk Jesus derfor kun til de fortapte får av Israels hus (Matt.15:24). Han forklarte at ”Nå er Nådens År kommet (altså den siste 7 års perioden)” (Lukas 4:18). Dette forklarer hvorfor disiplene skulle forkynne ene og alene for jødene (Matt.10:5). Alt i henhold til det profetiske ord. ”Jøde først, så greker”. Jødene skulle altså få en perioden på 7 år (den siste uken i Daniel 9) til å ta imot sin egen Konge. Midt i den siste av de 70 årsukene (7 år delt på 2 = 3,5 år) skulle han få matoffer og slaktoffer til å opphøre. På korset den 14 Nisan år 33 (midt i den 70.årsuken) avskaffet jo Jesus loven og ble lovens ende. Ef 2:15 sier jo:” da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Kol 2:14 sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset” og Rom 10:4 stadfester dette ved å si at ”For Kristus er lovens ende”. Jesus Kristus var den som forseglet alle syner og profetier til jødene. Han var jo alle løfters og profetiers egentlige mål. Derfor sier Paulus at ”alle Guds løfter har fått sitt ”Ja” og ”amen” i Ham.
De 70 årsukene Gud hadde gitt jødene (Dan.9:24-27) var nå nær ved å komme til sin ende (Markus 1:15). Rikets barn, Guds utvalgte eiendomsfolk, jødene, skulle få sin etterlengtede Messias. Men forsto de hvem han var? Tok de som gruppe betraktet i mot Ham?
Joh 1:11 gir oss svaret. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham”. Rikets barn tok altså ikke i mot sin egen Konge. Jødene sto altså i fare for å ikke ta imot Guds siste og viktigste paktsinngåelse. Jesus gav da dette meget radikale og avgjørende budskap til jødene i Matt 21:43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter”. Jesus gjentar advarselen i en sår klagesang hvor han sier: ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!” (Matteus 23:37-39).
Paulus og Barnabas så dette lyset om Israel og sa i Apg 13:46: ”(de) talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene”. Rom 10:19-21 forklarer situasjonen slik: ”Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme. Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk”.
Men hva skjedde når jødene, som gruppe betraktet, ikke tok i mot sin egen Konge? Det skal vi snakke mer om nestegang.
Disiplene.
onsdag 28. oktober 2009
28. Oktober ” Forklaringene på de 70 syverne i Daniel 9:24.27”
1. ”Fra den tiden det går ut et ord om å gjenreise Jerusalem” (Vers 25) = Dette skjedde i Nehemja 2:1-18 gjennom Artaxerxes i hans 20. regjeringsår. Han regjerte fra 465-424 f.kr. Altså gikk ordet ut om å gjenreise Jerusalem i 445 e.kr.
2. ”Det skal gå 7 uker + 62 uker inntil en Salvet (Hebraisk = Messias) står frem” (vers 25). På
hebraisk står det ikke ”uker” men syvere. Altså 7 syvere + 62 syvere. Teologisk
tolker man disse ”syvere” som år (Se gjerne ulike Bibelleksikon eller Studiebibelen av 1988). Messias skal stå frem altså 69 syvere = 483 år etter år 445.
3. Et bibelsk/profetisk år er ikke her 365 dager, men bare 360 dager. Johannes
Åpenbaring 11:2-3 sier nemlig at 1260 dager er 42 mnd. 1 mnd. er da 30 dager. 12x30
=360. Altså er våre 483 år = 483:365,25 x 360 = 476 år
4. Messias skal da være virksom i sin tjeneste 476 år etter år 445 f.kr, nemlig år
31 e.kr, men siden vi ikke har regnet med år ”0”, blir tidspunktet år 30 e.kr.
5. Dette stemmer med Jesu alder da Lukas 3:23 sier at Jesus var ”omkring 30 år”. Det stemmer også med det faktum at alle mennene som er nevnt i Luk.3:1 regjerte samtidig med Johannes døperen og Jesus. [Tiberius 12/14 ff e.kr, Pontius Pilatus 26-36 e.kr, Herodes Antipas 4-36 e.kr, Kaifas 18-36 e.kr.] Jesus er altså Daniels Messias. Dette profeterte han ca 600 år før Kr
6. At Jesus fra Nasaret ble døpt i Jordan og dermed ”trådte frem” i år 30 var ett av de mange bevisene for at Han var Messias. Men det gjenstår fortsatt 1 syver (1 uke) av de 70 årsukene. Midt i denne uken skulle Messias avskafffe ”matoffer og slaktoffer”, altså et annet ord for Moseloven. Når avskaffet Jesus Moseloven? Jo, den 14 Nisan år 33 når Han ved sitt offer på korset ble Lovens ende. (Ef.2:15, Koloss.2:14, Rom.10:4, Hebr.8:13)
7. En annen ting som skulle være oppfylt i løpet av de 70 årsukene (altså før år 37e.kr) var jo det som vers 24 sier, nemlig å ”innelukke frafall, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre frem en evig rettferdighet, besegle syn og profet og salve et aller helligste” Når skjedde det? Nettopp, du har skjønt det! PÅ KORSET! Ved Jesu, Israels Konges sonofferblod kapslet Han inn frafallet (Jesaja 53:4-5), dekket over misgjerningen (Hebr.9:26-28), førte frem en evig rettferdighet (1.Kor.1:30), beseglet syn og profet (2.Kor.1:20) og Salvet et Aller Helligste (1Kor.3:16, Hebr.10:10-14, 2.Kor.1:21)
7. Noen vil legge den 70 årsuken til endens tid, men da glemmer man at den 14 Nisan år 33 er midt i den 70 årsuken, siden 69 årsuker endte i år 30! Jødenes ”tilmålte tid” (Daniel 9:24) skulle altså ende år 37. Jesus fra Nasaret oppfyller altså Daniels profeti!
Men innså Jødene at Jesus var Messias? Tok de i mot sin egen Konge? Det skal vi se på i neste andakt.
Disiplene
2. ”Det skal gå 7 uker + 62 uker inntil en Salvet (Hebraisk = Messias) står frem” (vers 25). På
hebraisk står det ikke ”uker” men syvere. Altså 7 syvere + 62 syvere. Teologisk
tolker man disse ”syvere” som år (Se gjerne ulike Bibelleksikon eller Studiebibelen av 1988). Messias skal stå frem altså 69 syvere = 483 år etter år 445.
3. Et bibelsk/profetisk år er ikke her 365 dager, men bare 360 dager. Johannes
Åpenbaring 11:2-3 sier nemlig at 1260 dager er 42 mnd. 1 mnd. er da 30 dager. 12x30
=360. Altså er våre 483 år = 483:365,25 x 360 = 476 år
4. Messias skal da være virksom i sin tjeneste 476 år etter år 445 f.kr, nemlig år
31 e.kr, men siden vi ikke har regnet med år ”0”, blir tidspunktet år 30 e.kr.
5. Dette stemmer med Jesu alder da Lukas 3:23 sier at Jesus var ”omkring 30 år”. Det stemmer også med det faktum at alle mennene som er nevnt i Luk.3:1 regjerte samtidig med Johannes døperen og Jesus. [Tiberius 12/14 ff e.kr, Pontius Pilatus 26-36 e.kr, Herodes Antipas 4-36 e.kr, Kaifas 18-36 e.kr.] Jesus er altså Daniels Messias. Dette profeterte han ca 600 år før Kr
6. At Jesus fra Nasaret ble døpt i Jordan og dermed ”trådte frem” i år 30 var ett av de mange bevisene for at Han var Messias. Men det gjenstår fortsatt 1 syver (1 uke) av de 70 årsukene. Midt i denne uken skulle Messias avskafffe ”matoffer og slaktoffer”, altså et annet ord for Moseloven. Når avskaffet Jesus Moseloven? Jo, den 14 Nisan år 33 når Han ved sitt offer på korset ble Lovens ende. (Ef.2:15, Koloss.2:14, Rom.10:4, Hebr.8:13)
7. En annen ting som skulle være oppfylt i løpet av de 70 årsukene (altså før år 37e.kr) var jo det som vers 24 sier, nemlig å ”innelukke frafall, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre frem en evig rettferdighet, besegle syn og profet og salve et aller helligste” Når skjedde det? Nettopp, du har skjønt det! PÅ KORSET! Ved Jesu, Israels Konges sonofferblod kapslet Han inn frafallet (Jesaja 53:4-5), dekket over misgjerningen (Hebr.9:26-28), førte frem en evig rettferdighet (1.Kor.1:30), beseglet syn og profet (2.Kor.1:20) og Salvet et Aller Helligste (1Kor.3:16, Hebr.10:10-14, 2.Kor.1:21)
7. Noen vil legge den 70 årsuken til endens tid, men da glemmer man at den 14 Nisan år 33 er midt i den 70 årsuken, siden 69 årsuker endte i år 30! Jødenes ”tilmålte tid” (Daniel 9:24) skulle altså ende år 37. Jesus fra Nasaret oppfyller altså Daniels profeti!
Men innså Jødene at Jesus var Messias? Tok de i mot sin egen Konge? Det skal vi se på i neste andakt.
Disiplene
tirsdag 27. oktober 2009
27. Oktober ”70 ”syvere” er tilmålt det Jødiske folket”
I dag og neste andakt skal vi ta et lite dypdykk i det profetiske Ordet. Vi så jo i går at Jesus oppfyller alle profetier og krav som GT stiller for å være Messias. I dag skal vi ta for oss profetien i Daniel 9:24-27. Denne profetien forklarer nemlig når Messias skulle ”tre frem” i Israel. Årsaken til at jeg tar dette opp i en andakt er delvis at du skal få se hvor nøyaktig Bibelen er og for at du skal se at Jødene kunne har forstått at Jesus fra Nasaret var Israels Messias om de hadde forstått profetordet.
Martin Luther sier om de 70 årsukene blant annet dette: “Vi kan ikke gå nå i dybden om denne rike teksten som faktisk er en av de fremste i Bibelen. Og det er bare naturlig at alle har reflektert over den. for ikke bare forteller den nøyaktig når Kristus skulle komme, men den forutsier hva han skulle gjøre, nemlig ta bort synd, bringe rettferdighet, og gjøre dette ved selv å dø. Den viser Kristus som Presten som bærer hele verdens synder”...”For det første er det fullstendig enighet om følgende: De sytti ukene er ikke uker av dager, men av år, dvs en uke består av syv år, som til sammen gir 490 år. Det er det første punktet. For det andre er det også enighet om at disse 70 ukene hadde endt når Jerusalem ble ødelagt av Romerne. Det er ingen som er uenig i dette, selv om mange famler i mørke når det kommer til den nøyaktige tiden for når disse 70 ukene begynte og sluttet”.
Hva innebærer så disse årsukene for jødene? Ta gjerne opp Bibelen din og les Dan 9:20-27. For å gjøre en lang teologisk utgreiing kort, forklarer jeg versene i punktform.
• Daniel får et syn av Gabriel mens han ber (vers 20-23)
• 70 årsuker (hebraisk = 70 syvere) er gitt av Gud til jødene og Jerusalem (vers 24)
• I løpet av disse 70 syvere skal følgende skje:
1. innelukke frafallet til jødene (vers 24)
2. forsegle syndene til jødene (vers 24)
3. dekke over missgjerningen til jødene (vers 24)
4. føre frem en evig rettferdighet for jødene (vers 24)
5. besegle samtlige syner og profetier for jødene (vers 24)
6. salve et aller helligste for jødene (vers 24)
• Etter ordet om å gjenreise Jersualem blir uttalt (Dette skjer år 445 i kong Artaxerxes 20. regjeringsår i følge Nehemja 2) skal det gå 69 syvere og så skal Messias tre frem (vers 25)
• Etter de 7 pluss 62 = 69 syverne, skal Messias dø.(vers 26)
• Jerusalem skal igjen bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (skjedde i år 70 når Romerne ødela byen) (vers 26)
• Messias skal stadfeste en pakt med jødene for en uke (en syver) (vers 27)
• Midt i denne siste uken skal han avskaffe Loven (vers 27)
Neste gang skal jeg forklare deg litt mer om disse ”årsukene”. Inntil da kan du jo ta frem kalkulator og begynne å regne på hvor lang tid 70 ”syvere” er i Bibelske år (70 ganger 7), når ett år ikke er 365,25 dager, men 360 (Bibelske år er nemlig på 360 dager se Åp 11:2-3)
Martin Luther sier om de 70 årsukene blant annet dette: “Vi kan ikke gå nå i dybden om denne rike teksten som faktisk er en av de fremste i Bibelen. Og det er bare naturlig at alle har reflektert over den. for ikke bare forteller den nøyaktig når Kristus skulle komme, men den forutsier hva han skulle gjøre, nemlig ta bort synd, bringe rettferdighet, og gjøre dette ved selv å dø. Den viser Kristus som Presten som bærer hele verdens synder”...”For det første er det fullstendig enighet om følgende: De sytti ukene er ikke uker av dager, men av år, dvs en uke består av syv år, som til sammen gir 490 år. Det er det første punktet. For det andre er det også enighet om at disse 70 ukene hadde endt når Jerusalem ble ødelagt av Romerne. Det er ingen som er uenig i dette, selv om mange famler i mørke når det kommer til den nøyaktige tiden for når disse 70 ukene begynte og sluttet”.
Hva innebærer så disse årsukene for jødene? Ta gjerne opp Bibelen din og les Dan 9:20-27. For å gjøre en lang teologisk utgreiing kort, forklarer jeg versene i punktform.
• Daniel får et syn av Gabriel mens han ber (vers 20-23)
• 70 årsuker (hebraisk = 70 syvere) er gitt av Gud til jødene og Jerusalem (vers 24)
• I løpet av disse 70 syvere skal følgende skje:
1. innelukke frafallet til jødene (vers 24)
2. forsegle syndene til jødene (vers 24)
3. dekke over missgjerningen til jødene (vers 24)
4. føre frem en evig rettferdighet for jødene (vers 24)
5. besegle samtlige syner og profetier for jødene (vers 24)
6. salve et aller helligste for jødene (vers 24)
• Etter ordet om å gjenreise Jersualem blir uttalt (Dette skjer år 445 i kong Artaxerxes 20. regjeringsår i følge Nehemja 2) skal det gå 69 syvere og så skal Messias tre frem (vers 25)
• Etter de 7 pluss 62 = 69 syverne, skal Messias dø.(vers 26)
• Jerusalem skal igjen bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (skjedde i år 70 når Romerne ødela byen) (vers 26)
• Messias skal stadfeste en pakt med jødene for en uke (en syver) (vers 27)
• Midt i denne siste uken skal han avskaffe Loven (vers 27)
Neste gang skal jeg forklare deg litt mer om disse ”årsukene”. Inntil da kan du jo ta frem kalkulator og begynne å regne på hvor lang tid 70 ”syvere” er i Bibelske år (70 ganger 7), når ett år ikke er 365,25 dager, men 360 (Bibelske år er nemlig på 360 dager se Åp 11:2-3)
søndag 25. oktober 2009
25. Oktober ”Kongen identifiseres”
Det finnes over 300 profetier som stadfester at Jesus er Guds Rikes salvede Konge (Messias). Vi skal bare nevne 6 av dem her.
a) Fødes i Betlehem, Mika 5:1
b) Fødes av en jomfru, Jesaja 7:14
c) Komme fra Juda stamme 1.Mos.49:10
d) Tre frem i sin tjeneste år 30 e.kr, Daniel 9:20-27
e) Kalles veldig gud og fredsfyrste, Jesaja 9:6-7
f) Komme ridende på et esel, Sakarja 9:9
Jesus fra Nasaret viser seg å være utvalgt til å være Guds Rikes Salvede Konge. Han oppfyller alle de profetier og alle de krav som GT setter som kriterier for å være Messias.
a) Han ble født i Betlehem, Matt.2:1, Lukas 2:4-7
b) Født av en jomfru, Lukas 1:26-31
c) Han kom fra Juda stamme, Matt. 1:1-16, Åp.5:5
d) Trådde frem år 30 e.kr, Lukas 3:23
e) Ble kalt gud, Johanes 1:1
f) Fullbrakte profetien om at Kongen skulle ri på et esel, Matt.21:1-6
g) Hevdet selv at Han var Kongen som skulle komme, Johannes 18:33-37
Jesus fra Nasaret er sannelig Guds Salvede Konge – Israels Messias.
Disiplene.
a) Fødes i Betlehem, Mika 5:1
b) Fødes av en jomfru, Jesaja 7:14
c) Komme fra Juda stamme 1.Mos.49:10
d) Tre frem i sin tjeneste år 30 e.kr, Daniel 9:20-27
e) Kalles veldig gud og fredsfyrste, Jesaja 9:6-7
f) Komme ridende på et esel, Sakarja 9:9
Jesus fra Nasaret viser seg å være utvalgt til å være Guds Rikes Salvede Konge. Han oppfyller alle de profetier og alle de krav som GT setter som kriterier for å være Messias.
a) Han ble født i Betlehem, Matt.2:1, Lukas 2:4-7
b) Født av en jomfru, Lukas 1:26-31
c) Han kom fra Juda stamme, Matt. 1:1-16, Åp.5:5
d) Trådde frem år 30 e.kr, Lukas 3:23
e) Ble kalt gud, Johanes 1:1
f) Fullbrakte profetien om at Kongen skulle ri på et esel, Matt.21:1-6
g) Hevdet selv at Han var Kongen som skulle komme, Johannes 18:33-37
Jesus fra Nasaret er sannelig Guds Salvede Konge – Israels Messias.
Disiplene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)